publicerad: 2015
gryn
gryn
substantiv
~et; pl. ~ el. (om sorter) ~er • skalat korn av sädesslag; äv. bildl.
| Singular | |
|---|---|
| ett gryn | obestämd form |
| ett gryns | obestämd form genitiv |
| grynet | bestämd form |
| grynets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gryn (gryner) | obestämd form |
| gryns (gryners) | obestämd form genitiv |
| grynen (grynerna) | bestämd form |
| grynens (grynernas) | bestämd form genitiv |


