publicerad: 2015
hall
hall
substantiv
~en ~ar 1 stor lokal el. sal2 förrum
| Singular | |
|---|---|
| en hall | obestämd form |
| en halls | obestämd form genitiv |
| hallen | bestämd form |
| hallens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hallar | obestämd form |
| hallars | obestämd form genitiv |
| hallarna | bestämd form |
| hallarnas | bestämd form genitiv |


