publicerad: 2015
hang
hang
substantiv
~et; pl. ~ • bergssluttning
| Singular | |
|---|---|
| ett hang | obestämd form |
| ett hangs | obestämd form genitiv |
| hanget | bestämd form |
| hangets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hang | obestämd form |
| hangs | obestämd form genitiv |
| hangen | bestämd form |
| hangens | bestämd form genitiv |


