publicerad: 2015
hav
hav
substantiv
~et; pl. ~ • äv. bildl. stor mängd: ett hav av blommor; till havs ute på havet – I sammansättn. havs- ([haf`s-]).
| Singular | |
|---|---|
| ett hav | obestämd form |
| ett havs | obestämd form genitiv |
| havet | bestämd form |
| havets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hav | obestämd form |
| havs | obestämd form genitiv |
| haven | bestämd form |
| havens | bestämd form genitiv |


