publicerad: 2015
helikopter
heli·kopter
[‑kåp´ter]
substantiv
~n helikoptrar • en luftfarkost
| Singular | |
|---|---|
| en helikopter | obestämd form |
| en helikopters | obestämd form genitiv |
| helikoptern | bestämd form |
| helikopterns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| helikoptrar | obestämd form |
| helikoptrars | obestämd form genitiv |
| helikoptrarna | bestämd form |
| helikoptrarnas | bestämd form genitiv |


