publicerad: 2015
helikon
helik·on
[he´lik‑]
substantiv
~et; pl. ~ • ett blåsinstrument
| Singular | |
|---|---|
| ett helikon | obestämd form |
| ett helikons | obestämd form genitiv |
| helikonet | bestämd form |
| helikonets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| helikon | obestämd form |
| helikons | obestämd form genitiv |
| helikonen | bestämd form |
| helikonens | bestämd form genitiv |


