publicerad: 2015
hovherre
hov|herre
substantiv
~n ‑herrar 2hov herre
| Singular | |
|---|---|
| en hovherre | obestämd form |
| en hovherres | obestämd form genitiv |
| hovherren | bestämd form |
| hovherrens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hovherrar | obestämd form |
| hovherrars | obestämd form genitiv |
| hovherrarna | bestämd form |
| hovherrarnas | bestämd form genitiv |


