publicerad: 2015
hunk
hunk
substantiv
~en ~ar • ⟨vard.⟩ välbyggd man
| Singular | |
|---|---|
| en hunk | obestämd form |
| en hunks | obestämd form genitiv |
| hunken | bestämd form |
| hunkens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hunkar | obestämd form |
| hunkars | obestämd form genitiv |
| hunkarna | bestämd form |
| hunkarnas | bestämd form genitiv |


