publicerad: 2015
hysteriker
hyster·ik·er
[hyste´r‑]
substantiv
~n; pl. ~ • hysterisk mansperson
| Singular | |
|---|---|
| en hysteriker | obestämd form |
| en hysterikers | obestämd form genitiv |
| hysterikern | bestämd form |
| hysterikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hysteriker | obestämd form |
| hysterikers | obestämd form genitiv |
| hysterikerna | bestämd form |
| hysterikernas | bestämd form genitiv |


