publicerad: 2015
hälta
hälta
substantiv
~n hältor • haltande; åkomma med haltning mest hos djur
| Singular | |
|---|---|
| en hälta | obestämd form |
| en hältas | obestämd form genitiv |
| hältan | bestämd form |
| hältans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hältor | obestämd form |
| hältors | obestämd form genitiv |
| hältorna | bestämd form |
| hältornas | bestämd form genitiv |


