publicerad: 2015
härskarmakt
härsk·ar|makt
substantiv
~en ~er härskare makt 1
| Singular | |
|---|---|
| en härskarmakt | obestämd form |
| en härskarmakts | obestämd form genitiv |
| härskarmakten | bestämd form |
| härskarmaktens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| härskarmakter | obestämd form |
| härskarmakters | obestämd form genitiv |
| härskarmakterna | bestämd form |
| härskarmakternas | bestämd form genitiv |


