publicerad: 2015
hävdande
hävd·ande
substantiv
~t ~n • till hävda 1,2
| Singular | |
|---|---|
| ett hävdande | obestämd form |
| ett hävdandes | obestämd form genitiv |
| hävdandet | bestämd form |
| hävdandets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hävdanden | obestämd form |
| hävdandens | obestämd form genitiv |
| hävdandena | bestämd form |
| hävdandenas | bestämd form genitiv |


