publicerad: 2015
hövlighet
höv·lig·het
substantiv
~en ~er hövlig
| Singular | |
|---|---|
| en hövlighet | obestämd form |
| en hövlighets | obestämd form genitiv |
| hövligheten | bestämd form |
| hövlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hövligheter | obestämd form |
| hövligheters | obestämd form genitiv |
| hövligheterna | bestämd form |
| hövligheternas | bestämd form genitiv |


