publicerad: 2015
imitatör
im·it·at·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er • till imitera
| Singular | |
|---|---|
| en imitatör | obestämd form |
| en imitatörs | obestämd form genitiv |
| imitatören | bestämd form |
| imitatörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| imitatörer | obestämd form |
| imitatörers | obestämd form genitiv |
| imitatörerna | bestämd form |
| imitatörernas | bestämd form genitiv |


