publicerad: 2015
immoralist
im·mor·al·ist
[‑is´t]
substantiv
~en ~er immoralism
| Singular | |
|---|---|
| en immoralist | obestämd form |
| en immoralists | obestämd form genitiv |
| immoralisten | bestämd form |
| immoralistens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| immoralister | obestämd form |
| immoralisters | obestämd form genitiv |
| immoralisterna | bestämd form |
| immoralisternas | bestämd form genitiv |


