publicerad: 2015
impediment
im·pedi·ment
[‑men´t]
substantiv
~et; pl. ~ • ekonomiskt onyttig mark
| Singular | |
|---|---|
| ett impediment | obestämd form |
| ett impediments | obestämd form genitiv |
| impedimentet | bestämd form |
| impedimentets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| impediment | obestämd form |
| impediments | obestämd form genitiv |
| impedimenten | bestämd form |
| impedimentens | bestämd form genitiv |


