publicerad: 2015
injurie
in·jurie
[‑ju´rie el. ‑ju`rie]
substantiv
~n ~r • mest i pl.; ⟨jur.⟩ förolämpning, ärekränkning
| Singular | |
|---|---|
| en injurie | obestämd form |
| en injuries | obestämd form genitiv |
| injurien | bestämd form |
| injuriens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| injurier | obestämd form |
| injuriers | obestämd form genitiv |
| injurierna | bestämd form |
| injuriernas | bestämd form genitiv |


