publicerad: 2015
inkvotering
in|kvot·er·ing
substantiv
~en ~ar inkvotera
| Singular | |
|---|---|
| en inkvotering | obestämd form |
| en inkvoterings | obestämd form genitiv |
| inkvoteringen | bestämd form |
| inkvoteringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| inkvoteringar | obestämd form |
| inkvoteringars | obestämd form genitiv |
| inkvoteringarna | bestämd form |
| inkvoteringarnas | bestämd form genitiv |


