publicerad: 2015
inkvisitor
in·kvis·it·or
[‑i`t‑]
substantiv
~n ~er [‑o´r‑] • till inkvisition
| Singular | |
|---|---|
| en inkvisitor | obestämd form |
| en inkvisitors | obestämd form genitiv |
| inkvisitorn | bestämd form |
| inkvisitorns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| inkvisitorer | obestämd form |
| inkvisitorers | obestämd form genitiv |
| inkvisitorerna | bestämd form |
| inkvisitorernas | bestämd form genitiv |


