publicerad: 2015
inlärare
in|lär·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑lärarna • särsk. av språk
| Singular | |
|---|---|
| en inlärare | obestämd form |
| en inlärares | obestämd form genitiv |
| inläraren | bestämd form |
| inlärarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| inlärare | obestämd form |
| inlärares | obestämd form genitiv |
| inlärarna | bestämd form |
| inlärarnas | bestämd form genitiv |


