publicerad: 2015
inrim
in|rim
substantiv
~met; pl. ~, best. pl. ~men • rim mellan ord på samma versrad
| Singular | |
|---|---|
| ett inrim | obestämd form |
| ett inrims | obestämd form genitiv |
| inrimmet | bestämd form |
| inrimmets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| inrim | obestämd form |
| inrims | obestämd form genitiv |
| inrimmen | bestämd form |
| inrimmens | bestämd form genitiv |


