publicerad: 2015
inteckningsbevis
in·teckn·ings|be·vis
substantiv
~et; pl. ~ • till bevis 2 inteckning
| Singular | |
|---|---|
| ett inteckningsbevis | obestämd form |
| ett inteckningsbevis | obestämd form genitiv |
| inteckningsbeviset | bestämd form |
| inteckningsbevisets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| inteckningsbevis | obestämd form |
| inteckningsbevis | obestämd form genitiv |
| inteckningsbevisen | bestämd form |
| inteckningsbevisens | bestämd form genitiv |


