publicerad: 2015
integral
integr·al
[‑a´l]
substantiv
~en ~er • en matematisk funktion med vars hjälp man bl.a. kan beräkna ytor som begränsas av kurvor
| Singular | |
|---|---|
| en integral | obestämd form |
| en integrals | obestämd form genitiv |
| integralen | bestämd form |
| integralens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| integraler | obestämd form |
| integralers | obestämd form genitiv |
| integralerna | bestämd form |
| integralernas | bestämd form genitiv |


