publicerad: 2015
isolat
isol·at
[‑a´t]
substantiv
~et; pl. ~ • isolerat område; isolerad grupp el. enhet
| Singular | |
|---|---|
| ett isolat | obestämd form |
| ett isolats | obestämd form genitiv |
| isolatet | bestämd form |
| isolatets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| isolat | obestämd form |
| isolats | obestämd form genitiv |
| isolaten | bestämd form |
| isolatens | bestämd form genitiv |


