publicerad: 2015
kalamitet
kalam·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • missöde, olycka
| Singular | |
|---|---|
| en kalamitet | obestämd form |
| en kalamitets | obestämd form genitiv |
| kalamiteten | bestämd form |
| kalamitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kalamiteter | obestämd form |
| kalamiteters | obestämd form genitiv |
| kalamiteterna | bestämd form |
| kalamiteternas | bestämd form genitiv |


