publicerad: 2015
kaninöra
kan·in|öra
substantiv
~t; pl. ‑öron, best. pl. ‑öronen • mest i pl. kanin öra
| Singular | |
|---|---|
| ett kaninöra | obestämd form |
| ett kaninöras | obestämd form genitiv |
| kaninörat | bestämd form |
| kaninörats | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kaninöron | obestämd form |
| kaninörons | obestämd form genitiv |
| kaninöronen | bestämd form |
| kaninöronens | bestämd form genitiv |


