publicerad: 2015
kanjon
kanj·on
[kan´j‑]
substantiv
~en ~er • ravin med flodfåra
| Singular | |
|---|---|
| en kanjon | obestämd form |
| en kanjons | obestämd form genitiv |
| kanjonen | bestämd form |
| kanjonens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kanjoner | obestämd form |
| kanjoners | obestämd form genitiv |
| kanjonerna | bestämd form |
| kanjonernas | bestämd form genitiv |


