publicerad: 2015
kantighet
kant·ig·het
substantiv
~en ~er kanta
| Singular | |
|---|---|
| en kantighet | obestämd form |
| en kantighets | obestämd form genitiv |
| kantigheten | bestämd form |
| kantighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kantigheter | obestämd form |
| kantigheters | obestämd form genitiv |
| kantigheterna | bestämd form |
| kantigheternas | bestämd form genitiv |


