publicerad: 2015
kappland
kapp|land
substantiv
~et; pl. ~ • en äldre ytenhet, 1/32 tunnland
| Singular | |
|---|---|
| ett kappland | obestämd form |
| ett kapplands | obestämd form genitiv |
| kapplandet | bestämd form |
| kapplandets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kappland | obestämd form |
| kapplands | obestämd form genitiv |
| kapplanden | bestämd form |
| kapplandens | bestämd form genitiv |


