publicerad: 2015
kar
kar
substantiv
~et; pl. ~ • större behållare särsk. för vätska – Alla sammansättn. med kar- hör till kar.
| Singular | |
|---|---|
| ett kar | obestämd form |
| ett kars | obestämd form genitiv |
| karet | bestämd form |
| karets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kar | obestämd form |
| kars | obestämd form genitiv |
| karen | bestämd form |
| karens | bestämd form genitiv |


