publicerad: 2015
kennel
kennel
[ken´el]
substantiv
~n kennlar • hundgård
| Singular | |
|---|---|
| en kennel | obestämd form |
| en kennels | obestämd form genitiv |
| kenneln | bestämd form |
| kennelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kennlar | obestämd form |
| kennlars | obestämd form genitiv |
| kennlarna | bestämd form |
| kennlarnas | bestämd form genitiv |


