publicerad: 2015
kenning
kenn·ing
[ken`‑]
substantiv
~en ~ar • fornnordisk poetisk omskrivning
| Singular | |
|---|---|
| en kenning | obestämd form |
| en kennings | obestämd form genitiv |
| kenningen | bestämd form |
| kenningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kenningar | obestämd form |
| kenningars | obestämd form genitiv |
| kenningarna | bestämd form |
| kenningarnas | bestämd form genitiv |


