publicerad: 2015
kentaur
kentaur
[kentau´r]
substantiv
~en ~er • i forngrekisk mytologi: kombination av människa och häst
| Singular | |
|---|---|
| en kentaur | obestämd form |
| en kentaurs | obestämd form genitiv |
| kentauren | bestämd form |
| kentaurens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kentaurer | obestämd form |
| kentaurers | obestämd form genitiv |
| kentaurerna | bestämd form |
| kentaurernas | bestämd form genitiv |


