publicerad: 2015
klarerare
klar·er·are
[‑e`r‑]
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. klarerarna klarera
| Singular | |
|---|---|
| en klarerare | obestämd form |
| en klarerares | obestämd form genitiv |
| klareraren | bestämd form |
| klarerarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| klarerare | obestämd form |
| klarerares | obestämd form genitiv |
| klarerarna | bestämd form |
| klarerarnas | bestämd form genitiv |


