publicerad: 2015
klarhet
klar·het
substantiv
~en ~er • till klar 1; komma till klarhet uppnå förståelse
| Singular | |
|---|---|
| en klarhet | obestämd form |
| en klarhets | obestämd form genitiv |
| klarheten | bestämd form |
| klarhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| klarheter | obestämd form |
| klarheters | obestämd form genitiv |
| klarheterna | bestämd form |
| klarheternas | bestämd form genitiv |


