publicerad: 2015
klarinett
klar·in·ett
[‑et´]
substantiv
~en ~er • ett blåsinstrument
| Singular | |
|---|---|
| en klarinett | obestämd form |
| en klarinetts | obestämd form genitiv |
| klarinetten | bestämd form |
| klarinettens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| klarinetter | obestämd form |
| klarinetters | obestämd form genitiv |
| klarinetterna | bestämd form |
| klarinetternas | bestämd form genitiv |


