publicerad: 2015
klatter
klatter
[klat´er]
substantiv
klattret • ⟨prov.⟩ krångel, trassel
| Singular | |
|---|---|
| ett klatter | obestämd form |
| ett klatters | obestämd form genitiv |
| klattret | bestämd form |
| klattrets | bestämd form genitiv |


