publicerad: 2015
klausul
klaus·ul
[‑u´l]
substantiv
~en ~er • förbehåll; tillägg; särbestämmelse
| Singular | |
|---|---|
| en klausul | obestämd form |
| en klausuls | obestämd form genitiv |
| klausulen | bestämd form |
| klausulens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| klausuler | obestämd form |
| klausulers | obestämd form genitiv |
| klausulerna | bestämd form |
| klausulernas | bestämd form genitiv |


