publicerad: 2015
klausur
klaus·ur
[‑u´r]
substantiv
~en ~er • avskildhet i kloster; område i kloster som obehöriga inte får beträda
| Singular | |
|---|---|
| en klausur | obestämd form |
| en klausurs | obestämd form genitiv |
| klausuren | bestämd form |
| klausurens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| klausurer | obestämd form |
| klausurers | obestämd form genitiv |
| klausurerna | bestämd form |
| klausurernas | bestämd form genitiv |


