publicerad: 2015
klint
klint
substantiv
~en; pl. ~ar el. ~er • bergshöjd
| Singular | |
|---|---|
| en klint | obestämd form |
| en klints | obestämd form genitiv |
| klinten | bestämd form |
| klintens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| klintar (klinter) | obestämd form |
| klintars (klinters) | obestämd form genitiv |
| klintarna (klinterna) | bestämd form |
| klintarnas (klinternas) | bestämd form genitiv |


