publicerad: 2015
knagglighet
knaggl·ig·het
substantiv
~en ~er knagglig
Singular | |
---|---|
en knagglighet | obestämd form |
en knagglighets | obestämd form genitiv |
knaggligheten | bestämd form |
knagglighetens | bestämd form genitiv |
Plural | |
knaggligheter | obestämd form |
knaggligheters | obestämd form genitiv |
knaggligheterna | bestämd form |
knaggligheternas | bestämd form genitiv |