publicerad: 2015
knagglighet
knaggl·ig·het
substantiv
~en ~er knagglig
| Singular | |
|---|---|
| en knagglighet | obestämd form |
| en knagglighets | obestämd form genitiv |
| knaggligheten | bestämd form |
| knagglighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| knaggligheter | obestämd form |
| knaggligheters | obestämd form genitiv |
| knaggligheterna | bestämd form |
| knaggligheternas | bestämd form genitiv |


