publicerad: 2015
kolbärare
kol|bär·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑bärarna 1kol bärare
| Singular | |
|---|---|
| en kolbärare | obestämd form |
| en kolbärares | obestämd form genitiv |
| kolbäraren | bestämd form |
| kolbärarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kolbärare | obestämd form |
| kolbärares | obestämd form genitiv |
| kolbärarna | bestämd form |
| kolbärarnas | bestämd form genitiv |


