publicerad: 2015
kolbrikett
kol|brik·ett
substantiv
~en ~er 1kol brikett
| Singular | |
|---|---|
| en kolbrikett | obestämd form |
| en kolbriketts | obestämd form genitiv |
| kolbriketten | bestämd form |
| kolbrikettens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kolbriketter | obestämd form |
| kolbriketters | obestämd form genitiv |
| kolbriketterna | bestämd form |
| kolbriketternas | bestämd form genitiv |


