publicerad: 2015
kolontecken
kol·on|tecken
substantiv
‑tecknet; pl. ~, best. pl. ‑tecknen • till 1kolon 1 och tecken 2
| Singular | |
|---|---|
| ett kolontecken | obestämd form |
| ett kolonteckens | obestämd form genitiv |
| kolontecknet | bestämd form |
| kolontecknets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kolontecken | obestämd form |
| kolonteckens | obestämd form genitiv |
| kolontecknen | bestämd form |
| kolontecknens | bestämd form genitiv |


