publicerad: 2015
kommendantur
kom·mend·ant·ur
[‑u´r]
substantiv
~en ~er kommendant
| Singular | |
|---|---|
| en kommendantur | obestämd form |
| en kommendanturs | obestämd form genitiv |
| kommendanturen | bestämd form |
| kommendanturens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kommendanturer | obestämd form |
| kommendanturers | obestämd form genitiv |
| kommendanturerna | bestämd form |
| kommendanturernas | bestämd form genitiv |


