publicerad: 2015
kommendant
kom·mend·ant
[‑an´t]
substantiv
~en ~er • chef för garnison e.d.
| Singular | |
|---|---|
| en kommendant | obestämd form |
| en kommendants | obestämd form genitiv |
| kommendanten | bestämd form |
| kommendantens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kommendanter | obestämd form |
| kommendanters | obestämd form genitiv |
| kommendanterna | bestämd form |
| kommendanternas | bestämd form genitiv |


