publicerad: 2015
kompilat
kom·pil·at
[‑a´t]
substantiv
~et; pl. ~ • resultat av kompilering
| Singular | |
|---|---|
| ett kompilat | obestämd form |
| ett kompilats | obestämd form genitiv |
| kompilatet | bestämd form |
| kompilatets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kompilat | obestämd form |
| kompilats | obestämd form genitiv |
| kompilaten | bestämd form |
| kompilatens | bestämd form genitiv |


