publicerad: 2015
kompmusiker
komp|mus·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ komp musiker
| Singular | |
|---|---|
| en kompmusiker | obestämd form |
| en kompmusikers | obestämd form genitiv |
| kompmusikern | bestämd form |
| kompmusikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kompmusiker | obestämd form |
| kompmusikers | obestämd form genitiv |
| kompmusikerna | bestämd form |
| kompmusikernas | bestämd form genitiv |


