publicerad: 2015
kompmusiker
komp|mus·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ komp musiker
Singular | |
---|---|
en kompmusiker | obestämd form |
en kompmusikers | obestämd form genitiv |
kompmusikern | bestämd form |
kompmusikerns | bestämd form genitiv |
Plural | |
kompmusiker | obestämd form |
kompmusikers | obestämd form genitiv |
kompmusikerna | bestämd form |
kompmusikernas | bestämd form genitiv |