publicerad: 2015
konnässör
kon·näss·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er • kännare, förståsigpåare
| Singular | |
|---|---|
| en konnässör | obestämd form |
| en konnässörs | obestämd form genitiv |
| konnässören | bestämd form |
| konnässörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| konnässörer | obestämd form |
| konnässörers | obestämd form genitiv |
| konnässörerna | bestämd form |
| konnässörernas | bestämd form genitiv |


