publicerad: 2015
konsekration
kon·sekr·at·ion
substantiv
~en ~er • till konsekrera
| Singular | |
|---|---|
| en konsekration | obestämd form |
| en konsekrations | obestämd form genitiv |
| konsekrationen | bestämd form |
| konsekrationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| konsekrationer | obestämd form |
| konsekrationers | obestämd form genitiv |
| konsekrationerna | bestämd form |
| konsekrationernas | bestämd form genitiv |


